EFTA ”“ et alternativ til EU
Vårt nei til EU er et ja til noe bedre. I Folkebevægelsen mod EU har vi et ønske om et styrket nordisk samarbeid, et styrket samarbeid i Europarådet og FN, og at Danmark skal bli medlem av EFTA, som vi tidligere har vært. Vi ønsker at Danmark skal ha innflytelse internasjonalt.
EFTA er en mellomstatlig organisasjon opprettet for å fremme frihandel og økonomisk samarbeid til gagn for sine medlemsstater. EFTA består i dag av Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Danmark var med fram til EU-medlemskapet i 1973. I øyeblikket er det en diskusjon på Færøyene om EFTA-medlemskap. Færøyene var med i EFTA inntil Danmark gikk ut, og den danske staten står ikke i veien for at Færøyene kan bli medlem av EFTA ”“ selv om øygruppen er en del av det danske riket.
Globale handelsavtaler
EU er EFTAs absolutt største handelspartner. 70,8 prosent av EFTA-landenes varehandel er med EU-land. Omvendt er EFTA-landene EUs tredje viktigste handelspartner angående varehandel. 11,8 prosent av EU-lands varehandel gikk således i 2009 til EFTA-landene. Kun EUs varehandel med USA og Kina er større. På det finansielle området er EFTA-landene EUs nest største handelspartner, kun overgått av USA. Det er derfor i EUs interesse å ha en god relasjon til EFTA-landene.
Allerede i 1966 ble all toll fjernet på industrivarer mellom EFTA-landene, og med senere avtaler er EFTA blitt en viktig aktør for å sikre at mennesker kan reise, bo, studere, handle og arbeide på tvers av grensene i alle EFTA-land og EU-land.
EFTA-landene ser ikke kun på Europa. EFTA har som mål at det skal lages frihandelsavtaler globalt. Gjerne slik at det er samme regler for alle land, men også frihandelsavtaler og felles samarbeidserklæringer. I skrivende stund har EFTA inngått 22 frihandelsavtaler med 31 partnerland og områder utenfor EU.
Det er ikke alltid at EU har nådd like langt som EFTA i samarbeidet med andre land. Det har for eksempel vært tilfelle med eksport av fisk til Singapore. Norsk fisk kan selges tollfritt til Singapore, mens dansk fisk møtes av toll.
Fem klare fordeler
For EFTA-landene finnes det to veier til samarbeid med EU. Tre av landene har valgt EØS-veien (Island, Liechtenstein og Norge) og ett land (Sveits) har valgt å inngå bilaterale avtaler med EU.
I Folkebevægelsen mod EU synes vi at EØS-ordningen er mer fordelaktig enn et rent EU-medlemskap, men det er også en ordning med ulemper, for samarbeidet er ikke gjensidig. Vi arbeider for at Danmark skal velge å være med i EFTA uten EØS. Men når det er sagt, kan vi faktisk se at det ikke minst er følgende fordeler ved EØS i stedet for EU-medlemskap:
1. Utenrikspolitisk frihet: EØS-landet står fritt i forhold til EUs felles utenrikspolitikk og kan samarbeide direkte med andre land og internasjonale organisasjoner. Norge har hjulpet Danmark i internasjonale saker om menneskerettigheter fordi Danmark var begrenset av EU.
2. Vetorett (reservasjonsrett): EFTA-land i EØS har en prinsipiell vetorett, som landet selv har makt over, jamfør postdirektivet. Dessuten deltar EFTA-landene i forskjellige arbeidsgrupper i EU med både tale- og forslagsrett.
3. EØS gir adgang til EUs marked og samtidig mulighet for unntak: EØS åpner for adgang til EUs marked, men gir også mulighet for unntak innenfor det indre markedet. I tillegg er fiskeri- og landbrukspolitikken unntatt fra EØS-avtalen.
4. EFTA-landene i EØS står utenfor EUs tollunion: EØS-land fastsetter selv tollsatser mot resten av verden. Dermed er det mulig å inngå mer rettferdige handelsavtaler med fattige land, og Norge kan for eksempel selv bestemme om de skal ha importbegrensninger på alkohol fra EU.
5. EØS fører ikke til Europas Forente Stater: EØS omfatter ikke alle de sidene av EU som utvikler EU til en stat. For eksempel står EFTA-land i EØS fullstendig fritt når det gjelder sikkerhetspolitiske bindinger, pengeunionen og euroen. EFTA-land kan fritt føre en valuta-, penge- og finanspolitikk. EFTA-land er utenfor Euroatom.
Ett av de største problemene med EØS-avtalen er at det er en ensrettet vei. Hvis en EU-lov er blitt til en EØS-lov, så fanger bordet. Fremtidige norske storting kan ikke endre disse lovene, og det er i realiteten EU-domstolen gjennom EFTA-domstolen, som bestemmer hvordan lovgivningen skal tolkes. Dermed er folkestyret begrenset for EFTA-land i EØS. En sveitsisk ordning er derfor langt mer fordelaktig, fordi det er gjennom likeverdige og bilaterale avtaler at samarbeid med EU utvikles.
Kampen for et levende folkestyre
EFTA er et levende alternativ til EU primært på det økonomiske og praktiske området. EFTA sikrer at alminnelige mennesker fra EFTA-land kan reise, bo, studere, handle og arbeide i alle 27 EU-land og i de andre EFTA-landene. EFTA gir landene mer styrke når det skal forhandles med omverdenen ”“ ikke minst med EU.
Sett fra et dansk perspektiv, er det avgjørende å kunne presentere realistiske bud på hva som skjer når man takker nei til å være delstat i EU, og her er det en stor fordel at EFTA eksisterer. Vårt mål er at Danmark frigjøres fra EU og at vi kan bli en god nabo til EU. Vi gleder oss til den dagen Danmark og Norge begge er medlemmer av EFTA og sammen kan styrke det nordiske samarbeidet og kjempe for et levende folkestyre, et bærekraftig miljø, en nordisk velferdsmodell og internasjonal solidaritet.
Artikkelen er trykt i Nei til EUs årbok 2012: Alternativer til EØS-avtalen. Teksten er forkortet.
